KOUKUTTAJA

KOUKUTTAJA
Miltä kuulostaa Laura Frimanin ääni, entäs kalastajakylän arki. Kuvan linkkiä klikkaamalla pääset tutustumaan tarinaani. Sata tuntia ilmaista kuuntelua tarjoaa storytel

onsdag 3. mars 2010

Fiske og Hvalsafari og Gjestene


Stø ombord Morgenstjerne onsdag den 3.mars. I går fikk vi 6500 kilo torsk og 780 kilo hysa.
Totalt i år har vi fisket 77 tonn torsk.I dag er det landligge. Det haster ikke .Vi har ikke så mye igjen å fiske, før ferien begynner.

Fisken i går var stor. Utrolig stor andel var over 6,5 kilos torsk. Men vi fikk ikke so mye hysa. Det hadde vært bedre å spare torsken og få litt mer hysa. Men man tar det man får.

I dag har jeg hatt tid til å tenke mye på Stø. Hvordan det går med oss? Hvilke er fremtidsprognoser? Hvor store er utfordringene vi har foran oss?


Fiskeværet Stø er et av de viktige fiskeværene i Vesterålen. Det landes store mengder skrei i løpet av vintersesongen, blåkveite på sommer og hysa nesten året rundt. Det fanges også en del sei på høsten.
Stø er kjent som linefiskevær med mange lokale og tilreisende linefiskere og line egnere , men også andre fangstmetoder blir brukt. Vi har faste vintergjester, garnbåtene fra Lofoten og Helgeland.
Snurrevadbåter som kommer trofast år etter år, blir nesten betraktet som Støs egne.
I de siste årene har linefiskere fra Lofoten blitt så pass mange, att Stø kan nesten kalles Lille Lofoten. Lille Finland med mange line egnere, har vi hatt lenge.

Skreien som leveres på Stø i år pakkes og selges stort sett som fersk. Eller den blir saltet,en del solgt til salting. Den kan også gå til filetproduksjon på Myre.
Skreien blir også hengt, men i år ikke så stor skala som før.

I de siste årene har det ikke vært lønnsomt å produsere tørrfisk. Ikke heller saltfiskproduksjon har vært noen kjempebisnes. Men tross vanskelighetene for å få tørr- og saltfiskproduksjon lønne seg bedre, har det aldrig vært noe store problemer for fiskere å få fangsten levert.

Arbeidsfolket og line egnere har på sin del det mye bedre her enn i mange andre plasser i kysten. Det har vært veldig lite permitteringer. Også line egning er så pass godt organisiert, att lokale og fremmedbåter som ønsker å leie egning , kan tryggt komme til den fredelige Stø.

Torsk slakting og hysafiske forsikrer arbeid i løpet av høstsesongen og turistnæringen , Hvalsafari i spisser, kommer til å gi muligheter for andre type mennesker. For de som ønsker å gjøre noe annet, enn å jobbe med fisken. De kan oppholde kortere eller lengre perioder på sommer og hjelpe oss på sin måte. Å lykkes.

På grunn av kreative mennesker på alle ledd, på alle fronter, har innbyggertallet på Stø vært stabil. Vi er like mange nå, enn for ti år siden. Ikke mange bygder i kyst Norge kan vise slike tall.

Stø har også blitt flerkulturell. Her blir man akseptert. Det er ikke så vanskelig å bli integrerert og å finne sin plass.
I egnebuene, på kaia og på kafeen snakkes det mange forskjellige språk. Line egnere fra Finland og fra andre land har kommet til å bli. En del har flyttet for godt. Stø entusiaster fra sentrale plasser i Europa har lyst til å flytte hit. Noen har allerede flyttet. Enkelte har startet egen bedrift.

På sommeren har vi over 5000 gjester fra hele verden. De vill se hvalene, men ikke bare det. Disse gjestene har lyst til å se hvordan det går an å leve her i nord. Og hvordan vi lever? Hva vi fisker? Hvor vi selger fisken?Fisker vi på en bærekraftig måte. I år blir det ennå flere gjester. Muligens det doppelte. Og ennå flere spørsmål.

Hvalsafarien på Stø er blitt en av hjørnesteinene, den har blitt uhyre viktig. Også for oss fiskere, syns jeg. Vi selger fisken dit, hvor mange av de gjestene kommer fra. Hvalsafari er en av mange mulighetene vi har. Til å markedsføre. Til å vise de flotte naturproduktene våre.

Men hvalsafari og er også en stor utfordring. Hvordan klarer vi med alle gjestene. Vi har veldig lite parkeringskapasitet. Har vi nok overnattingskapasitet. Vi må tåle store folkemengder som vandrer rundt været. Nysgjerrige mennesker, som vil oppleve det eksotiske, ,det hverdagslige som er helt normalt for oss. Folk som vil vite mer og som kommer til å spørre. Av og til kan det være plagsomt.

Vi er nøjdt til å være tålmodige. Vi er nøjdt til å organisere guiding. Vi må ha mye mer parkeringsplass. Det finnes mange spørsmål. Og mye som må gjøres.

Og sikkert kommer det til å bli noe små problemer og vanskeligheter , når den korte blåkveitesesongen med rekordmange fiskere og line egnere og Hvalsafarisesongen med minst doppelt så mange turister og biler som før begynner å strømme in i slutten av mai.

Det blir livlig og trangt på Stø. Enkelte synes, at man mister en del av den roen vi har, att det blir irriterende trangt. Fordi det blir hektisk. Mye mye mer hektisk enn vi er vant til.

Men med god vilje går alt greit.
For meg er hvalsafarisesongen og gjestene en frisk vind fra Europa. For meg er alle de bobilene og bilene og folk som kiker på oss en mulighet. Og de nye støværingene kan ha en avgjørende rolle, de kan også bidra. Hver på sin måte.
Jeg syns at gjestene våres er ikke noen pest og plage. Ikke i hele tatt.
-lauri-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar