Vestmannaeyjar Hotell Thorshamar,frokostbord. Tirsdag den 16.mars.Sørvestlig liten til stiv kuling, regn. Plus 6 grader. Mange leveranser i går. Små trålere leverte ukens fangst. Store garnbåter og de minste juksasjarkene det, hva de hadde fisket i løpet av formiddagen.Thrasi leverte 1600 kilo torsk og storsei. Uggi 1000 kilo mest torsk.
I går var det kjempevær. Sol og varmt og nesten ikke noen vind i hele tatt. Jeg benyttet sjansen og vandret i byen og på stiene på lavafeltet. Men aller mest var jeg på kaia. Betraktet nyskjerrig alt som skjedde rundt meg. Snakket med fiskerne og fiskekjøperne. Tok bilder og ble overbevist.
Fangsten som ble levert sent i går kveld og som er ment til eksport er allerede på vei til England. Også juksa- og garnfangster.
Vestmannaeyjar har så mange fordeler for å kunne konkurrere med alle andre fiskevær i Nord. Først og fremst må man nevne kort vei til England, som er hovedmarkedet. Når havnet er så stor, att også de aller største gargobåter kan komme og når kaiene har kapasitet til å ta imot flere trålere, snurpere og garnbåter samtidigt, er grunnmuren til sukksess tryggt på plass.
Men når en fisker fra det lille fiskeværet Stø kommer hit, er man litt i tvil i begynnelsen. Man finner ikke den samme stemningen som hjemme med en gang. Dette er ikke ett idyllisk fiskevær, jeg er vant til. Fiskeværet er borte, tenker man først.
Man ser bare alle de kontainere med Eimskip logo. Titalls av kontainere overallt. Og man ser kaia som er veldig brei.Sånne betonggreier er jeg ikke vant til. Kjempetrukker kjører som i Rotterdam. Og båtene er nye og så svære. Trålere, snurrpere og 25-30 meter lange garnbåter.
Man finner ikke veien til egnebuer. Hvor er buene?
Egnebuene er der oppe midt i byen. Men det finnes ikke noen aktivitet akkurat nå.
Man finner ikke line egnere heller.
Og hvor er alle de linebåtene? De har gått. Lodda har kommet hit og lineflåten har gått til Reykjavik området, til Grindavik. Speedsjarkene er der. Grindavik er det kjente linefiskevær på Island i tillegg til Bolungarvik.
Men mens jeg så på og snakket med folk, fikk jeg idyllen tillbake.
Man blir veldig godt mottatt. Alle hjelper. Folk har tid til å svare på spørsmålene. Mannskapet til trålere eller garnbåtene. Fabrikk sjefer og bedriftseiere, sjauere. Han som kjører med tankbilen fra båt til båt og fyller olje, glemte navnet forresten. Treffer han i dag også og skall spørre på nytt.
Også jeg får fortelle om fiskeriene våres. Hvordan det er å være fisker i Norge. Hvilke utfordringer vi har.Hvordan er forholdet mellom de to store fiskerinasjoner. Kunne vi lære noe av hverandre.
Og til slutt finner man ut att vi er ganske like. Og man kan ta det med smil når fisker Steinar Jonsson fra tråler Bergey erter med meg ved å si. "Dere forbanna nordmenn, dere ødelegger for oss alle ved å dumpe dårlig hysa til Europa."
"Du har ikke sett kvalitetshysa tross din 40 år lang fiskerkarriere. Skulle tatt turen til oss for å lære litt" Svarte jeg
Og så ble jeg utfordret til å flytte til Vestmannaeyjar for godt. I hvert fall besøke fiskeværet i slutten av Juni. Folk i byen feirer den dagen når vulkanen Eldfjell bestemte å slappe av.
-lauri-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar